Eventyr og leseglede

Det er ikkje til å koma ifrå at eg alltid har vore glad i gode forteljingar. Såleis er eventyr noko som står hjartet mitt nært. Då eg var lita og skulle velja godnatteventyr, var det spenning som galdt. Eg valde helst det blodigaste og skumlaste eventyret eg kunne koma over, og så kosa eg meg.

Eg likte spesielt godt folkeeventyr som tok føre seg daudingar og galgar og folk som kom krypande opp av grava si og slikt. Desse eventyra vart jo ofte laga både for å underhalda og formana, eller skremma folk (og kanskje særleg ungar). Eg kan ikkje hugsa anna enn at eg elska dei. Det var noko med kontrasten mellom det skumle som gjekk føre seg i forteljinga og tryggleiken med å vera i si eiga seng. Det var alltid tydeleg for meg at det skumle var på liksom. Eg likte at det var fjernt frå kvardagen min.

Alternativ verd

I ettertid ser eg at det var gjennom eventyra eg først oppdaga den alternative verda som finst i forteljingar. Eg følte, og føler framleis, at eg kan leva fleire liv gjennom å lesa og kjenna på historiene som andre har laga.

Bilete av hand- og fingerdokker. EIn sjiraff, ein bjørn, ein rev, ei larve og tre små griser og ulven.
Sjølv om eg er glad i dei mest makabre folkeeventyra, er det helst syster mi sine eventyr eg har lese i dei seinare tider. Ho jobbar i barnehage og driv Samlingsboksen, og lagar koselege eventyr. Desse dokkene har eg fått frå ho.

Det finst mange sjangrar innan eventyr og reglar for korleis dei skal spela seg ut. Dei kan handla om menneske, dyr med menneskelege eigenskapar og underjordiske vesen, for å nemna noko. Eit eventyr har, som alle andre gode historier, ei melding til tilhøyraren. Det er laga til for å forklara noko eller for å læra deg noko, eller kanskje skremma deg frå å gjera noko.

Som barn kan det vera fint å danna seg ei forståing av livet gjennom ulike karaktertypar og faste forteljingsrammer.

Bilete av bøker og fingerdokker (gris).
Dokker frå Samlingsboksen.

Å drøyma seg vekk

Det er ei stund sidan sist eg las eit skikkeleg blodig folkeeventyr, men det er mogleg eg skal finna fram att ei eventyrsamling og setja meg til i godstolen. Eg er framleis glad i forteljingar som får grensene mellom det moglege og det uoppnåelege til å forsvinna. Det er fint å forsvinna inn i ei verd utan grenser i nokre timar.

Heilt til slutt

Takk for at du var innom bloggen min i dag. Veldig stas! Dersom du likte innlegget, er det flott om du trykkjer på like- eller deleknappen under. Elles vil eg oppfordra deg til å finna fram ei eventyrbok og drøyma deg vekk. Legg gjerne att ein kommentar om eit eventyr du er glad i. Ynskjer deg ein fantastisk dag vidare!

Me snakkast!

Klem,

Rønnaug

Nettsida til Samlingsboksen: http://samlingsboksen.no/

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.