Slå eit slag for norsken din!

Eg er over gjennomsnittet glad i engelsk, noko blant anna utdanninga og yrkjet mitt ber preg av. Eg likar lydane, at skriftspråket deira er så overjordisk langt frå talemålet deira, at det kan nyttast på så mange måtar i så mange land. Ja, at det fungerer som eit lingua franca i mange høve i dag. Det er jo ikkje ei korrekt nemning, sidan eit lingua franca er eit kunstig språk – ei blanding av fleire språk, eit handelsspråk eller eit fellesspråk samansett av språka det dekkjer, men engelsk er dugande som eit fellesspråk i mange situasjonar no til dags.

Det eg ikkje er så oppglødd over er innblandinga av engelske ord i norsk. Ikkje for det, eg gjer det sjølv òg, meir enn eg likar å vedgå, men eg prøver å vera medviten om kva ord eg vel så langt det let seg gjera.

Det er det dagens innlegg skal handla om – ord som snik seg inn i språket mitt, men som eg lett som ein plett kan kvitta meg med dersom eg gjer ein liten innsats.

Bilete av ein raud nellik

Forengelsking og fornorsking

Både gjennom skulegong, vidare utdanning og i arbeidslivet har det kasta ut idear vore ein innfallsvinkel til dei fleste oppgåvene som skal gjennomførast. Påverka av engelsk som eg er har eg ofte sagt (og fleire med meg) «No tek me ein brainstorming». I dei seinare åra har eg gått meir over til å kalla det idémyldring i staden. Sjølve orda gjev for meg om lag like mykje meining, det er ikkje meir logisk å snakka om hjernestorming enn det er å seia idémyldring. Ordet idédugnad kan vera eit meir logisk val, men verkar litt framandt for meg enno.

I Internett-verda snakkar me ofte om den og den linken. Internett er jo bygd opp av slike, og det er dei me nyttar for å finna den informasjonen me leitar etter. Først gjekk eg over til den fornorska versjonen «lenkja», men når eg omset ein tekst i dag, kallar eg det for ei kopling.

Hjørne-kva-for-slag?

Sidan eg er frå Sogndal, kjem me ikkje utanom fotball og alle klisjeane ein støyter på der. Ordet keeper, til dømes, kan lett bytast ut med ordet målvakt. Målmann kan vera litt forvirrande, sidan det også viser til medlemar av Noregs mållag, som er opptekne av nynorsken sin posisjon i landet (det er mogleg at dette berre er ei nemning som me nyttar innbyrdes). Corner kan bytast ut med hjørnespark/kast (det er meir logisk enn å gaula HJØRNE). Nokre har til og med byrja å kalla mål for goal . . . det meiner eg at verkar litt overflødig.

Bilete av blomar og bløming.
Bløming

Random, seier du?

Dersom me vandrar vidare inn i musikken, så har me ord som disk-jockey (DJ), der me heller kan nytta dei fornorska orda platekusk eller plateryttar. Er ikkje det nokre fantastiske alternativ?

Noko anna me ofte snakkar om er business, og merkeleg nok føler me oss meir viktige enn når me snakkar om forretningar, som eigentleg gjev meir meining om du er norsk. Det er rart med det. Me snakkar også om commitment når me skal binda oss til noko. Eller fastfood i staden for snøggmat. Feedback i staden for tilbakemelding. Finish når me meiner sluttspurt (eller finpuss). Du snakkar om at noko er fair når du meiner rimeleg. Random når du meiner noko er tilfeldig. Lista er lang. Om du er interessert i fleire slike døme, og å verta meir medviten på språket du nyttar kan du gå inn på Språkrådet sine sider på denne koplinga.

Heilt til slutt

For min eigen del, tykkjer eg det er viktig å vera medviten om kva ord eg nyttar og kvar dei kjem frå. Eg vert litt engsteleg dei gongene eg nyttar engelske ord fordi eg ikkje kjem på det norske i farten, og det skjer. No kan eg skulda på at eg jobbar med omsetjing til dagen, men eg trur ikkje det berre er det som spelar inn. Det er kanskje heller slik at eg vert særs merksam på at engelsken snik seg såpass inn daglegtala fordi jobben min handlar om å finna gode norske alternativ.

Tenk på det sjølv, kanskje kjem du på nokre ord som du nyttar vel ofte, og som du kan byta ut med norsk i framtida. Skriv gjerne ein kommentar under her, dersom du ynskjer å dela det. Elles er eg takksam for at du tok turen innom bloggen i dag, og vert veldig glad om du trykkjer på like- eller deleknappen under. Elles ynskjer eg deg ein flott dag vidare!

Me snakkast!

Klem,

Rønnaug

Bloggen fyller år!

No har eg drive og blogga i eit år allereie, og det er på tide med eit lite attendeblikk. Tida har gått fort. I byrjinga tykte eg at det å leggja ut eit innlegg var noko av det skumlaste eg kunne gjera, men no er terskelen låg.

Bilete av blomar, eit 17. mai-tog, fyrverkeri og ei marsipankake.
Bloggen er eitt år! Ok, så er kanskje ikkje blomane, kaka, toget og fyrverkeriet til ære for bloggen … men kake er kake, seier no eg…

Gjennom året som har gått har eg for det meste teke føre meg tema som har med tekst, språk og skriving å gjera, og det har vore artig å finna nye tema og å prøva å vinkla det på ein måte som gjer det interssant å lesa.

For det er det som er målet – å gjera bloggen til ei interessant oppleving når du er innom her. At du plukkar opp noko du kanskje ikkje visste frå før, eller at du vert inspirert til å gjera noko du har lyst til å gjera.

I mai i fjor skreiv eg om kommunikasjon og prøvde å berga ordspråket til Kongen, det kan du lesa om her.

I juni skreiv eg om fordomar, retorikk og skrivetips. Juli var tida for enno/endå og perspektiv.

I august tok eg føre meg førebilete og logos. September var tida for å drita i det. I oktober stod skrivefeil og patos i fokus. I november var me innom rettskriving og for lite brukte ord.

Desember tok føre seg jul, nyttår og tradisjonar. På nyåret gjekk me gjennom akronym, eufemismar og førsteinntrykk.

Februar baud på å setja seg mål, ord, uttrykk og grammatikk. Den første vårmånaden var fylt med skriving av pressemelding, faste uttrykk og nokre bokmeldingar til påsketida. I april slo me eit slag for føremiddagsmaten. Og då er me rundt.

Håpar du har hatt ei fin reise med meg dette året. Eg har i alle fall tykt at det er stas å skriva desse epistlane om ting eg grublar på. Dersom du har nokre tips til meg om tema eg kan ta opp eller elles har nokre kommentarar, vert eg veldig glad dersom du legg att ein kommentar til meg under. Som alltid vert eg glad for at du trykkjer på like- eller deleknappen.

Takk for følgjet dette første året, og takk for at du stakk innom i dag!

Me snakkast!

Klem,

Rønnaug

 

Snodige bøker og god stemning

I går var eg i Den norske bokbyen i Fjærland, der fann eg ei bok eg ikkje kunne gå forbi. Slikt vert det innlegg av.

Den norske bokbyen vart grunnlagd i Munndal i Fjærland i 1995. Dei baserer seg på gjenbruk både når det gjeld bøker og utsalshus. Dette gjer konseptet unikt, og det er vel verdt å ta seg ein tur innom og oppleva stemninga og finna bokskattar.

Bilete av ei vindauge med utsyn til fjorden med bøker rundt, to bilete av fjell og landskap i Fjærland.
Ute og inne i Den norske bokbyen.

Bøker ein ikkje kan gå forbi

Det er dei beste bøkene, dei ein ikkje greier å gå forbi. I dette tilfellet heiter boka Nynorsk etymologisk ordbok av Alf Torp. Ho er frå 1963 og er akkurat passe sær og gamal. Her kjem eg nok til å finna mange ord du ikkje visste at du sakna.

Bilete av ei bok og ei handdokke
Kuppet mitt frå Bokbyen (i lag med eit par romanar av André Bjerke). Reven kjem frå Samlingsboksen.

Kva med å nytta ordet fjagla neste gong du skal kurtisera nokon? For kurtisera er jo eit ord du nyttar til dagen … Eller kvifor ikkje gleina (senda bistre blikk) på nokon neste gong dei irriterer deg?

Dette er nok ei bok du kjem til å høyra meir om på bloggen framover.

Ein unik stad

Som nemnt innleiingsvis, er Den norske bokbyen i Fjærland absolutt verdt eit besøk. I alle fall dersom du er over middels interessert i bøker. Reis på skattejakt du òg!

Bilete av eit stort, kvitt hotell, ei utsalsbu ved fjorden og hyllemeter med bøker.
Bokbyen og hotellet i bygda.

Heilt til slutt

Takk for at du var innom bloggen min i dag. Det er kjempekoseleg dersom du trykkjer på like- eller deleknappen under, eller om du legg att ein kommentar til meg. Elles ynskjer eg deg ein strålande dag vidare!

Me snakkast!

Klem,

Rønnaug

 

Avlange, flate, tunne plankar

No er det ei stund sidan sist innlegg. Opphaldet var ikkje planlagt, men somme tider vert det slik. Dagens innlegg handlar om ski. Mest fordi det er vår og eg er byrja å venta på neste sesong i fjellet, med varme dagar og fjellvatn.

Ski er jo noko dei fleste som har vokse opp i Noreg har eit forhold til. Sjølv hadde eg ein beste som var veldig glad i ski og som gjekk på treskiene sine til han var over åtti. Diverre går ikkje alltid skidugleik i arv, men ski har alltid vore ein del av vinterhalvåret for min del. Og sjølv om det skortar noko på dugleiken på plankane, så prøver eg, og det får vera det viktigaste. Moro er det i alle fall!

Ulike bilete av snølandskap
Bilete frå helgas High Camp på Turtagrø i Jotunheimen.
Ulike bilete av snølandskap og skispor.
Desse bileta er frå skiturar i Sogndalsdalen.

Ordet kjem frå det norrøne ordet «skið», som tyder «kløyvd ved(stykke)». På walisisk heiter det sgi, på spansk esqui og på italiensk sci. Ganske likt over heile fjøla, altså.

Sjølv om me i Noreg gjerne føler ein viss eigarskap til skiene, er det funne eldre restar etter ski både i Sverige, Finland og Russland. I Sverige, faktisk, det er noko å tenkja på. Det er òg funne holemåleri av jakt på ski i Kina. Truleg har ski vore eit framkomstmiddel i 10 000–20 000 år, men dei eldste som er funne i Noreg er om lag 5 000 år gamle, og er frå Nordland.

Noko eg tykkjer er litt interessant er at fram til 1700-talet var det vanleg å nytta ei ski på om lag tre meter saman med noko som vart kalla andoren, som måla om lag to meter. Den lange skia vart nytta til å gli på, medan andoren, som var kledd i skinn, vart nytta til å sparka ifrå med. Eg kan ikkje anna enn å undra meg over korleis det må ha vore å styra noko slikt. Anten må dei som nytta dei ha vore usannsynleg dyktige på plankane, eller så er det mogleg at eg hadde følt meg elegant i den flokken …

Takk for at du var innom bloggen min i dag! Eg set stor pris på besøk! Håpar innlegget var til nytte og inspirasjon for deg. Eg vert veldig glad dersom du trykkjer på like- eller deleknappen under her, eller legg att ein kommentar til meg! Uansett ynskjer eg deg ein fortreffeleg dag vidare!

Me snakkast!

Klem,

Rønnaug

Kjelder: Wikipedia og Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona